Det er så mye snakk om sosiale mediers slagside. At det skal så lite til for at det blir åpne krangler, at folk misforstår og blir sure. Jeg lurer kanskje på om det er fordi man er litt fersk, eller kanskje man blir mer råskinna etter hvert? I hvert fall husker jeg at jeg var mye mer sår for folks kommentarer tidligere. Bare tonen var nok til å holde meg unna et forum i månedsvis. No names, heheh.
Nå som jeg skriver mønstre og er helt åpen for folks innspill og meninger opplever jeg tvertimot at jeg er overraska over folks vennlighet. Jeg veit jo før jeg publiserer at det vil dukke opp spørsmål, både om at noe er feil og at noe er uklart skrevet. Som alle som publiserer mønstre hater jeg feil i mine egne mønstre, og når jeg ikke publiserer alle jeg har mulighet til så er det fordi jeg ikke orker å oppleve meg sjøl som mislykka der og da. Hvem orker vel det?
Dette er jo jobben min, og jeg ønsker at mønstrene mine skal være perfekte. Jeg jobber med at sånn blir det som oftest ikke, men jeg er ikke noe annet enn et menneske, jeg heller.
Men - det er altså ikke på grunn av stygge kommentarer. I hvert fall ikke som jeg har fanga opp. Og i hvert fall aldri i brevs form.
Sant, nordmenn (norske strikkere) er veldig direkte i tonen sin. Jeg kan få e-postbrev som:
Da må jeg selvfølgelig skrive tilbake å spørre hvilket mønster hun snakker om, og hvor mange masker hun har. Men jeg opplever ikke spørsmålet som vondt ment, sarkastisk eller negativt - bare utslag for at nordmenn ikke driver med krimskrams. Hun var sikker vestlending ;)
Stort sett åpner folk med et hei og tusen takk og jeg er i gang med… og det er noe jeg ikke skjønner og har du tid til å hjelpe meg.
Skjønner du hva jeg mener? Her har folk betalt for et mønster som burde vært perfekt, og så er de vennlige.
Det fins ett unntak, det gjør det alltid ikke sant. Under ett av mønstrene mine på Ravelry står det at jeg aldri skulle tatt betalt for et så dårlig mønster. Den gjør litt vondt etter at jeg har jobba så hardt med det, men hen gir vel egentlig uttrykk for den frustrasjonen som mange føler, og som blir så synlig på sosiale medier. Men med tanke på hvor mange som kunne gitt uttrykk for det samme, og ikke gjør det, så lever jeg fint med det.
Så for meg er sosiale medier 5000 hyggelige kommentarer og 1 mindre hyggelig. Det er ikke noe dårlig regnskap :D
Nå som jeg skriver mønstre og er helt åpen for folks innspill og meninger opplever jeg tvertimot at jeg er overraska over folks vennlighet. Jeg veit jo før jeg publiserer at det vil dukke opp spørsmål, både om at noe er feil og at noe er uklart skrevet. Som alle som publiserer mønstre hater jeg feil i mine egne mønstre, og når jeg ikke publiserer alle jeg har mulighet til så er det fordi jeg ikke orker å oppleve meg sjøl som mislykka der og da. Hvem orker vel det?
Dette er jo jobben min, og jeg ønsker at mønstrene mine skal være perfekte. Jeg jobber med at sånn blir det som oftest ikke, men jeg er ikke noe annet enn et menneske, jeg heller.
Men - det er altså ikke på grunn av stygge kommentarer. I hvert fall ikke som jeg har fanga opp. Og i hvert fall aldri i brevs form.
Sant, nordmenn (norske strikkere) er veldig direkte i tonen sin. Jeg kan få e-postbrev som:
Det mangler 2 masker på omgang 4 før sauediagrammet i sauemønsteret ditt, hva gjør jeg nå? Cathrine(Fiktiv person, reelt e-postbrev)
Da må jeg selvfølgelig skrive tilbake å spørre hvilket mønster hun snakker om, og hvor mange masker hun har. Men jeg opplever ikke spørsmålet som vondt ment, sarkastisk eller negativt - bare utslag for at nordmenn ikke driver med krimskrams. Hun var sikker vestlending ;)
Stort sett åpner folk med et hei og tusen takk og jeg er i gang med… og det er noe jeg ikke skjønner og har du tid til å hjelpe meg.
Skjønner du hva jeg mener? Her har folk betalt for et mønster som burde vært perfekt, og så er de vennlige.
Det fins ett unntak, det gjør det alltid ikke sant. Under ett av mønstrene mine på Ravelry står det at jeg aldri skulle tatt betalt for et så dårlig mønster. Den gjør litt vondt etter at jeg har jobba så hardt med det, men hen gir vel egentlig uttrykk for den frustrasjonen som mange føler, og som blir så synlig på sosiale medier. Men med tanke på hvor mange som kunne gitt uttrykk for det samme, og ikke gjør det, så lever jeg fint med det.
Så for meg er sosiale medier 5000 hyggelige kommentarer og 1 mindre hyggelig. Det er ikke noe dårlig regnskap :D